Vår historie
Starten.....

I 2015 oppdaget vi en kul på skulderen til Nils Helge, som vi etterhvert fikk sjekket ut hos lege, 2 leger til og med som avblåste det med forkalkning på skjelettet.
Magefølelsen min har sagt noe annet hele tiden, og jeg følte jeg maste da jeg ba han reise igjen.
Denne gangen sendte de han på mr til Hamar, dette i januar 2017.
Tok vel et par ukers tid før vi fikk svar....  det var en svulst.
Denne ville de fjerne og nå var det bare å vente på innkalling til Ahus..

Innkallingen kom til vurdering og han skulle inn på Ahus i April og det de kalte en vurdering, endte opp med at han var operert i løpet av den timen han var der.
Omtrent like sjokkert begge to, han rakk heldigvis ikke å grue seg og ikke jeg heller.
Er ikke til å stikke under en stol at hverken han eller jeg er glad i sprøyter, sykehus eller operasjoner.
De ga også beskjed om at de ikke klarte å fjerne alt.

Svulsten ble sendt inn og vi gikk å ventet på svar.
Nils Helge endte opp med å ringe for å etterlyse svar, og vi fikk beskjed om at den var godartet.
Et godt betryggende svar. De kunne også opplyse om at han skulle inn på Radiumhospitalet fordi de ønsket å få fjernet resten.

10 mai kom å Nils Helge reiste til Radiumhospitalet for oppfølging og sjekk av skulderen.
Legen spurte hva han visste frem til nå, hvor Nils Helge opplyser om at han vet den var godartet men at de ønsket å fjerne resten.

Svaret til legen blir vår kamp fremover.....
Dette er feil svarer legen. Svulsten er ondartet. Du har kreft.

Jeg er uvitende ute å handler og skal hente minsten i bhg, Nils Helge ringer meg å forteller...
Alt blir tåkete, usikker på hvordan beina mine skal bære meg ut av butikken og ikke minst i bhg for å hente minstegutten.

Vi snakker mye sammen denne dagen, men det gjør det vanskelig at vi vet så lite....
Prognose? Hvilken type kreft? Behandling? Osv....

Marita